tirsdag 19. januar 2010

Inspirert av Konfucius

”Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår.” Konfucius


Jeg har i dag besøkt Temple of Literature i Hanoi. Det er et konfuciansk tempel, og det første universitetet i Vietnam. Her kommer unge studenter for å be for at de kommer inn på de studiene de ønsker eller at det skal gå bra på studiene. Mamma og pappa ba for at jeg skal få masse lykke og et langt liv. Jeg fikk også med meg en lykke amulett som skal sikre det samme.



Tempelet er en oase av fred i et ellers hektisk Hanoi. Det virker som det er et kunnskapskrav å ha et langt (og pjuskete) skjegg – slik som Konfucius hadde. Ho Chi Minh fikk en streng konfusiansk oppdragelse (faren var konfuciansk forsker) og hadde tilsvarende skjegg. Ho Chi Minh betyr forøvrig «den som opplyser».



Jeg har også vært med mamma og pappa på et senter for tradisjonell kinesisk medisin i dag. De fikk begge stilt sin diagnose på basis av at de blant annet kjente på pulsen deres på forskjellige steder og så på tungen både over og under. Symptomene på ubalansene var forbausende riktig. Medisin: fra Qigong og akupunktur til å bruke pusten som massasje for magen. For øvrig naturlig mat og ingen hurtig mat. Jeg brukte tiden der inne til å sjarmere damene :-)



I dag har vi sagt adjø til Hanoi. En levende og spennende by.  En god blanding av det gamle og det nye. Det står gamle sjarmerende hus ved siden av de nye og kanskje kjedelige, men moderne. Alt tas vare på og gjenbrukes. I gatene syder det av liv. Bitte små butikker med spesialiserte utvalg hvor halve butikken ligger på gata – resten av fortauet er fylt opp av mopeder. Det er masse bitte små restauranter på gaten hvor de selger alt fra kun te og frukt til luncher og middag. Vietnameserne sitter og spiser på bitte små stoler som i Norge ville vært barnestoler.

I morgen fortsetter reisen vår. Da går ferden videre til Sydney i Australia. Mamma og pappa lurer på hvordan jeg skal håndtere varmen. Det er meldt 34 grader på torsdag når vi ankommer. Jeg blir vel vant til det også. Jeg får vel bare spise lite og ofte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar